tirsdag 3. november 2009

For nære naboer

Helt siden vi flyttet inn i leiligheten i Davies Road 34 i leilighet 2. har vi irritert oss over naboene i leilighet 1., og med det varme været virker det som lydnivået på andre siden av veggen har steget til nye høyder. I leiligheten 1. bor seks asiatiske menn på to soverom, og hver helg høres det ut som de har besøk av minst 10 gjester.

I dag innså jeg at kulturkollisjonen vi opplever dreier seg om nærhet og distanse. Det har vært en varm dag så jeg har vært ute og svømt i det store utendørsbassenget i Claremont, og fulgte selvsagt de uskrevne reglene for hvordan man skal oppføre seg i en svømmekø. Jeg holdt meg til siden og passet på å ikke svømme i veien for andre, ikke sprute på andre og i det hele tatt la være å se på andre i tilfelle det skulle gjøre noen ille berørt. Det samme skjer når jeg sitter på toget på vei hjem fra byen, jeg prøver så godt jeg kan å holde en slags distanse og ikke glo på folk. Australiere er nesten som nordmenn på dette området, men vi er nok enda mer opptatt av å holde avstand. Jeg tror ikke våre naboer ønsker den samme distansen som vi trenger både til andre mennesker og deres liv. Jeg er sikker på at for dem er det å ta hensyn noe som innebærer andre ting enn å være stille slik at andre får ro. De er vant med å bo ved siden av folk som bråker like mye som dem selv og har like mange gjester på besøk, det betyr at de antageligvis ikke kjenner til problemet.

Et annet eksempel er en av mine medstudenter i Asiastudiene som også bor i blokka, Kaj, som er på utveksling fra Hong Kong. For han er det rart å bo i en så liten blokk som dette sammenlignet med de høyhusene han er vant med i Hong Kong, og at lufta er så klar og lite forurenset. Kaj følte seg veldig ensom og savnet familien mye i begynnelsen fordi han er vant med å ha folk rundt seg hele tiden.

For våre naboer må vi to stille, ensomme nordmenn virker asosial og kalde på andre siden av veggen. Jeg hører de snakker sammen akkurat nå. Kanskje snakker de like mye om oss som vi diskuterer dem? Uansett tror jeg det skal bli lettere å akseptere bråket med tanken på at nærhet og distanse oppleves svært forskjellig i de over 100 leilighetene i Davies road 34. Bedre lydisolasjon skulle vi nok gjerne ønsket oss likevel, spesielt når vi skal sove og hører naboen i 2. etasje tisse, men en vender seg jo til det meste.

2 kommentarer:

  1. Dette var interessant lesing. Når Ellen og jeg (jens) kommer på besøk i januar, skal jeg hjelpe til med støynivået hos dere, slik at naboene vil føle seg som hjemme. Mitt snorkenivå er fullt på høyde med det de fleste kulturer kan tilby.
    Ellers har jeg et godt tips. Når våre gode venner Arild og Astrid studerte og bodde på studenthybel i Bergen, og hadde besøk, var det fast rutine å skru på stereoanlegget på maks volum når noen skulle på toalettet. Av den grunn kunne man lage de fleste lyder i fred uten at noen ble sjenert.

    SvarSlett
  2. Forhåpentligvis skal flytte fra Davies Road etter jul og håper å finne et sted der det er roligere enn her til dere kommer på besøk. Lyd mot bråk har god effekt og vi har ofte på tven bare for å stenge ute andre folks lyder, men det kan vi desverre ikke gjøre når vi skal sove.

    SvarSlett