Safarimat

Nå har mor og far testet kjøtt fra kenguru, bøffel, struts, kamel og krokodille på tre dager. Kenguruen smakte som vanlig mør biff, bøffelen var god og krokodillen minnet om kylling, strutsen hadde ikke fuglesmak og kamelen var seig. Det var spennende å prøve nye typer kjøtt og som mor alltid sier:"Ja, dette var deilig".

Australsk julefeiring

1.juledag feiret vi på australsk vis. Vi åpnet gavene sammen med Kelly og Brett om morgenen etter en liten frokost. Vi ble veldig glade for all sjokoladen fra Norge og ikke minst en stor teboks med fruktte. Videre jobbet Kelly og Brett hardt på kjøkkenet til våre to franske venner Jeanne og Matt kom i tolvtiden, og det var klart for første akt i etegildet. Reker, røykt laks og gåselever på toast ble servert ute på forsiden av huset under en stor parasoll som gav oss god skygge, men hjalp lite mot den høye temperaturen på 36 grader. Neste rett var kalkun stekt i grillen, salater, potetsalat, juleskinke og saus. Da var alle så mette og gode at det ble en pause i boblebadet før trenasjoners desserten ble plassert på bordet. Franskmennene hadde med seg fruktsalat, vi hadde rester av riskremen fra i går og australierne hadde plumpudding med en mynt inni. Imotsetning til mandelen i riskremen som gav finneren en norsk melkesjokolade, fikk far hell og lykke for det neste året da han satte tennene i mynten. Vi var svært mette og gode da vi gikk til sengs, og en juletradisjon lærte vi at vi alle hadde tilfelles. Det skal alltid være masse rester til dagen derpå etter den store julemiddagen.

Julaften på restaurant

Julekveldsmiddagen ble på restaurant i år fordi ovnen sluttet å virke noen dager før jul. Tidligere på dagen hadde vi grøt hjemme, men om kvelden var det kanin, fisk og and som lå på juletallerknene våre på restauranten Oceanus, der så sola synke i havet mens vi leste menyen. Det var bare fem andre bord på restauranten som var besatt, og det var tennene til servitøren som gjorde det største inntrykket og ikke maten. Hans var den eneste som hadde bestilt and og var rimelig fornøyd med måltidet, mens vi andre var enige om at kaninen og fisken manglet smak. Jeg savnet pinnekjøttet og kålrabistappen og det føltes virkelig ikke som det var julaften i det hele tatt for noen av oss. Heldigvis ble det god stemning når vi kom hjem og laget riskrem, bærsaus og gløgg og lastet ned noen gamle norske julesanger fra Itunes.

Pepperkakehuset får ingen ta i fra oss

Tradisjonen med at far og jeg setter sammen pepperkakehus gjorde at julestemningen steg fra 0 til 5 på lille julaften. Non-stop og seigmen var med brakt i kofferten til far fra Norge og kakehusbyggesett hadde vi kjøpt på Ikea. Hvert eneste år så lenge jeg kan huske har pyntet pepperkakehuset sammen med strategien jo mere non-stop og seigmen på huset jo bedre blir det å spise huset første nyttårsdag. Kelly ville at vi skulle rasert huset på første juledag etter australsk tradisjon, men da satt vi hardt mot hardt. Julehuset skal stå framme til pynt fra jul til nyttår og vi spiser det gjerne selv om det er støvete. På pepperkakeområdet er det svært vanskelig å assimilere nordmenn til å bli australiere.

Fant 40 år gammelt Figgjoservise

Vi ble invitert på middag på Berson familiens sommerhytte i Gracetown da vi var i Margaret River og maten ble servert på servise fra Figgjo. Det var mor som kjente igjen det karakteristiske mønsteret på et stort fat med olivenbrød og serviset viste seg å være designet av mors gamle nabo Turid Oliver. Serviset hadde fulgt med sommerhuset da Berson kjøpte hytta og har tidligere vært et utleie sommerhus. Hvordan Figgjo serviset med 70-tallsdesign har kommet seg helt til Australia vet vi ingenting om, men det er spesielt å finne noe som er så hjemmlig så langt hjemmefra.

Victory Point

Familien til min sandvolleyballpartner Sophie driver den lille vingården Victory Point i Margaret River. Vi nådde fram til det bortgjemte stedet etter en stor forlangkjøring, men det var verdt strevet. Sophies mor, Judith, har bygget opp vingården fra jorden og fortalte oss om hele prosessen med å starte en vingård og videre drive den. Nå har de drevet vingården i 10 år og produserer både hvitvin, rødvin og rosevin. Rett før vi kom til Victory Point hadde en matskribent i den store regionsavisen The western Australian lovprist rosevinen til Victory Point, og det gir mange nye ordre fra restauranter i Perth. Et vinmerke fra Margaret River må ta mange skritt på veien før produktet deres blir skikkelig kjent og skiller seg ut fra de mange andre vinene fra distriktet. Det var kjekt å komme til Victory Point på privat omvisning. Mor og far fikk med seg en flaske vin hjem til Norge i gave som de lovet å sende bilde når den drikkes, fordi Judith ønsker å spre de edle dråpene fra vingården sin til flest mulige land i verden.

Vinkupp i Margaret River

De siste dagene har vi vært på tur i vinregionen Margaret River som ligger tre timers kjøretur i 110 km i timen fra Perth. Vi har bodd to netter i en koselig hytte i nærhet til haugevis av vinerier. Det har vært vanskelig å velge hvilke vinerier vi skal besøke fordi det er så mange muligheter, men vi fant fort ut at de små vineriene var de koseligste å besøke. Vi har også vært innom en sjokoladefabrikk på veien, så for oss sjokolade og vinelskere hadde Margaret River vært paradis på jord om det ikke hadde vært for de irriterende fluene som durte rundt oss hvor vi enn gikk.

Snøen i Perth

Drømmen om vinter og snø lever også i Perth, men i motsetning til hjemme går aldri ønsket i oppfyllelse. Denne erstatningen for hvit jul kan unger leke i på kjøpesenteret i Claremont, når gradestokken viser 35 grader ute.

Rikmannssafari

Apple Cross er et av Perths mest fasjonable strøk og for oss mindre bemidlede uten egen gartner og vindusvasker er det et uvant og spennende syn. Rikdom vises mer tydelig fram her i Perth enn vi er vant til hjemme og det er kanskje ikke så rart at det går litt sport i å ha en flott fasade når du bor i et strøk som dette. De fleste eiendommene er gedigne og har kraftige murer rundt seg, men store vinduer som vender ut mot Swan River. Det fine her i Perth i motsetning til Gausel i Stavanger er at det er laget en tursti som går utenfor eiendommene slik at vanlige folk kan vandre langs sjøkanten, selv om de rike kan betale seg til havutsikt.

Feiget ut på sushirestaurant

På lørdag spiste far sushi for første gang og likte det, mor derimot ble skeptisk når vi kom til sushirestauranten og feiget ut. Kelly som har spist mer sushi en Hans og meg var med oss på restauranten og hjalp oss til å bestille et godt testutvalg med både laks, tunfisk, krabbe, kylling og rekesushi. Både Hans og jeg har smakt sushi før og liker det godt, men dette var et av de bedre sushimåltidene vi har hatt. Far synes også at det første møtet med sushi var en god opplevelse og klarte seg bermerkelsesverdig bra med pinnene som spiseredskap. Mor holdt seg til en trygg og sikker kyllingrett og vet ikke hva hun gikk glipp av når hun nektet å smake den fantastiske helt råe fisken.

Picknick i Kings Park

Været har i Perth har den siste uka vært perfekt for utflukter og utespising , og de innfødte vet å utnytte muligheten. Derfor var det obligatorisk for mor og far å bli med oss på en picknick i Kings Park før vi langet ut på en en 90 minutters gåtur i over 30 graders varme langs stier og veier i parken. Menyen ble couscoussalat med tunfisk og egg som smakte fortreffelig som mat alltid gjør når en er ute på tur.

Turistguider i egen by

Tirsdag natt hentet vi mor og far på flyplassen og fikk dem hjem i seng til klokken halv 3. De har kommet ganske godt inn den nye døgnrytmen og vi har alt rukket å gjøre mye de to første dagene av oppholdet. I går var vi på universitetsområdet og i Davies Road der vi bodde før og møtte noen norske studenter som vi fikk kjøkkenutstyr av. De reiser hjem i morgen og var interessert i å bli kvitt mest mulig. Seinere på kvelden hadde Kelly reservert bord på et sted i Subiaco der det var biffkveld. Vi avsluttet kvelden med en stor runde pepperkakebaking som fikk det til å lukte veldig jul i huset. I dag har vi vært på St George college og hatt en omvisning med vår venn Lofty og vært i det gamle fengselet i Fremantle. Vi er akkurat kommet hjem, men det blir ingen lang hvil. Nå skal vi snart ut igjen for å feire fars 66 årsdag.

Mor og far i rute

I natt klokken 0.55 skal vi hente m0r og far på flyplassen. Jeg fikk melding fra dem i dag om at de hadde kommet til Singapore, flyene var i rute og den lange flyturen over Asia hadde gått fint. I sist uke prøvekjørte vi turen til det internasjonale flyplassen som ligger 20 minutter fra innenlandsflyplassen med å kjøre to norske jenter som skulle fly hjem til jul. Nå gleder vi oss masse til å vise dem rundt i Perth og være turistguider i egen by, men aller først skal de få lov å sove så lenge de vil og hvile ut etter den lange flyreisen.

Vårt nye hjem

Vi har funnet oss godt til rette i det nye huset som vi skal dele med Kelly og Ann som er hjemme og feirer jul i Danmark. Huset har adresse 115 Summer Street 6000 Perth og du kan gå ned til sentrum av Perth City på rundt et kvarter til tjue minutter. I enden av gaten vår ligger det en togstasjon så det er enkelt å komme seg rundt kollektivt fra stedet. Huset har tre soverom, to uteområder, et bad og et boblebad på terrassen. Her tror vi det kommer til å bli kjekt og en mye koseligere julefeiring enn i den gamle og mørke leiligheten vår.

Jakten på julen

I går var vi ute i 40 graders hete og hogde juletrebusk. Vi kjørte ut til Swan Valley som er et vindistrikt en 20 minutters kjøretur fra Perth for å finne juletrehandlerne som egentlig er vindruedyrkere. Den lille gårdsveien vi kjørte ned for å komme til juletreselgerne delte landet mellom julebuskfurutrær og vinranker med grønne druer. Hans fikk stukket en sag i hånden og så var det bare for Kelly og meg å leite oss fram til den fineste busken. Det var en aburd opplevelse. Juletrehoggingen er en del av vår strategi for å komme i julestemning. Det er en svært vanskelig oppgave når det er varmt, lyst, ingen marsipangriser, ribbe eller pinnekjøtt å oppdrive. Vi har prøvd julemusikk og julekort skriving for å få opp stemningen. Faktisk har jeg skrevet 20 julekort som er klare til å sendes hjem til Norge. Vi jakter forsatt på julen og kanskje kommer den med mor og far som kommer hit på tirsdag kveld. Uansett er det ikke nødvendig å ha julestemning for å ha det godt, for tiden koser vi oss masse med turer til stranden og picknikk i Kings Park så vi lider ikke i julestemningens fravær.

Fifteen og en mystisk telefon

Hans har alltid hatt lyst å besøke tv-kokken Jamie Olivers restaurant Fifteen i Melbourne og vi fikk bord på den berømte restauranten søndag kveld. Fiftheen er et konsept der folk som har hatt en dårlig start i livet får sjansen til å jobbe og lære seg å bli gode kokker og servitører.
Vi hadde på forhånd sagt til Anthony og Natalie at dette var finalen på vårt besøk og at vi gjerne ville spandere denne middagen på dem som takk for alt de hadde gjort for oss. Da vi hadde satt oss ned og begynt å kikke på menyen kom en av kelnerne bort til Anthony og sa at det var en telefon til han. Å få en telefon direkte til restauranten du spiser på i dag er like mystisk som når noen ringer deg klokka 3 på natten og du lurer selvsagt på om det har skjedd noe galt. Da Anthony kom tilbake til bordet viste det seg at det ikke hadde vært noen telefon til han, men heller gode nyheter. Faren hans hadde ringt til restauranten tidligere på dagen og betalt 300 dollar av regningen vår i forskudd. Det ble en nydelig middag og mye god vin.

Melbourne

Melborune er en fantastisk by der severdighetene, spisestedene og opplevelsene står i kø. Det var vanskelig å velge i denne storbyen som kan sammelignes litt med Barcelona som vi er så glade i. Vi hadde nok ikke kommet oss rundt på så mange steder og opplevd så mye som vi gjorde hvis det ikke hadde vært for Natalie og Anthony som var så gjestfrie å åpne hjemmet sitt for oss. I en hel uke bodde vi huset deres etter kun å ha møtt dem til lunsj i Praha. Paret har den åpne australske holdningen som vi har møtt hos så mange andre her nede og får oss til å lure på hvorfor vi nordmenn er så skeptiske til fremmede.

Nat og AB tok oss med trikketur, piknikk Melbournes frodige parker, Victoria marked, opp i byggningen Rialto Tower som er den høyeste på den sørlige halvkule, Chinatown, og til små barer og kafeer som er for små og usynlige til å bli oppdaget av turister. Vi utforsket også for oss selv Melbourne Cricket Ground og det australske sportmuseet, det gamle fengselet i Melbourne og var med på River Cruise på Yarra River.

Varm og vindfull sandvolleyballturnering

Den siste helgen i november spilte vi begge sandvolleyballturnering på Scarborough beach her i Perth. Jeg og en av mine lagvenninner fra innendørsvolleyball spilte alle våre kamper på lørdagen mens det var så varmt at det var vanskelig å være i sanden uten sokker. I de to første kampene spilte vi dårlig og alvorlig, men plutselig snudde lykken og nervøsiteten slik at vi endte opp med å spille semifinale i gruppa vår.

Hans og hans partner Greg hadde desverre ikke et like godt utgangspunkt som oss, verken værmessig eller skademessig før deres kamper på søndagen. Det blåste så mye at det var vanskelig å forutse hvilken retning ballen ville ta, og Greg hadde en skadet fot som gjorde at laget måtte trekke seg tidlig fra turneringen.

På det nederste bildet ser dere laget med antageligvis den største aldersforskjellen i turneringen. Far og sønn som var likt kledd, men ikke like mange kilo på magen, gjorde en bra jobb mens hele familien heiet fra sidelinja.

Australsk søndagstur

Vi flytter her i fra

Vi fikk huset vi har søkt om å få leie i East Perth. En god nyhet som vi ikke hadde forventet å få, og vi hadde allerede laget en avtale for å se på et annet hus. Faktisk hørtes leiefirmadamen så sur ut da hun ringte og sa at søknaden vår var godkjent, at jeg måtte spørre om dette betydde at vi hadde fått huset eller ikke. Nå må vi bare få vasket ut av leiligheten slik den blir klar for det australske paret som skal flytte inn i her om en uke.

Ellevill jubel

I dag fikk vi den gode nyheten om at Ove Røsler går fra trenerjobben i Viking. Nyheten kom på sms fra Kjetil, broren til Hans, da vi var på vei hjem fra visning på en leilighet. Det ble ellevill jubel i bilen, tre ganger tre hurra og nyheten reddet dagen. Det har vært regntungt, vindfullt og grått, men nå skinner endelig sola. Vi venter fortsatt på svar på søknaden vår om å leie det fine huset i East Perth, men har forsonet oss med at det antageligvis ikke blir oss siden det er flere som har sendt inn søknader. Det blir nok noen flere boligvisninger denne uka, men vi regner med at vi løpet av kort tid skal få ett nytt sted å bo. Uansett gav nyheten om Owe Røsler oss en grunn til å smile og feire!

En potensiell ny hobby?

I går gikk vi kveldstur langs den fantastisk stranden i Cottesloe og så på alle de skumle, spennende vindhobbyene folk i Perth har. Sufere, Kaitere, modellflyflyving og ikke minst paragliding. Hans fikk lyst å prøve både kaiting og paragliding, men det er definitivt ikke noe for meg.

I Stratoshimmelen

I går fikk vi en ny pakke fra Norge med det beste Hans vet Stratos, og mye mer! Spesielt var det kjekt at mor og far hadde funnet en ostehøvel som fungerte slik den skulle. Vi har funnet ostehøvel her også, men det virker ikke som den er ment for å skjære ost. Som dere ser på bildet har vi nå nok risengrynsgrøt for hele oppholdet i Australia, og det blir helt sikkert både risengrynsgrøt og riskrem til jul. Vi fikk også en stabel gamle Her & Nå blader så nå er vi fullt oppdatert på hvilke kjendiser som har blitt hetset, stoppet i politikontroll, skilt seg og funnet kjærligheten på ny!