Max Manus i Australia

Aksel Hennie "henger" på University of Western Australia for tiden. Og kanskje er det ikke så rart at det er akkurat denne norske filmen som har kommet seg til andre siden av jordkloden. For det første er det en kvalitetsfilm og for det andre er australiere svært interessert i verdenskrigene. Det store fokuset på forrige århundres stor kriger og Australias deltagelse i dem blir behørig market med store monumenter i Kingspark, en evig brennende fakkel til minne om de falne krigsheltene, og hver og en av de døde australske soldatene som har falt i kampsonen har fått et eget tre i parken med navneplate foran. 1. og 2. verdenskrig får fokus fordi nasjonens egen historie er relativt kort, men antageligvis også for å ikke legge for mye vekt på egen kolonialiseringsperiode som kan knyttes til innvasjonen av aboriginernes liv og territorier. Derfor vil nok Max Manus gå rett hjem også hos det australske publikummet, og kanskje vil han være en god ambassadør for å få flere aussier til å reise på Norgesbesøk.

Godt brukt

Min tidligere så fargesterke bikinien er brukt så mye de siste månedene med sol, sommer og bading at den falmer. Dette må tas som et tydelig tegn på at det har vært en lang og god ferie og at det er godt vi setter oss til med skolebøker, forelesninger og oppgaveinnleveringer på mandag. Jeg skal lære om diplomati, fransk, kjønnsforskjeller i Asia og asiatisk popkultur, mens Hans skal ta fag om etikk og moral, Asiatiske identiteter, Europa mellom 1890-1945 og Gamle storhethetsriker. Vi har gitt hverandre et løfte om å sykle til skolen hver eneste dag og være økonomiske studenter som tar med oss matpakke på skolen. Ingenting er som å starte på nytt med blanke ark og brune armer.

Bomerang knakk på jomfrutur

Første gang vi tok med bomerangen min ut for å teste det australske nasjonalsymbolet knakk den i to. Bomerangen som er malt og laget i tre fikk jeg til bursdagen min av en kiwi (kallenavn på folk fra New Zealand) og er av den riktig originale sorten. Før treverket ble kuttet fant vi fort ut at det er en kunst å kaste bomerang og ikke minst å kaste den slik at den kommer tilbake igjen. Hans fikk den godt opp i luften og hadde det svært morsomt på min bekostning da jeg prøvde meg på noen kast. Vi fant ut at det er god trening i å kaste bomerang, i det minste når du ikke har teknikken inne. Nå skal vi lime sammen bomerangen og få den trygt og sikkert med til Norge, men har også skaffet oss en plastikk bomerang med en ekstra vinge på og med den nye bomerangen er bomerangkasting ingen større kunst enn at det kan gjøres suksessfullt av jenter med fiskebollemuskler.

I Jesu Kristi navn! tennis? Har du fått aids eller?

Den geniale filmreplikken fra "Mannen som elsket Yngve" hadde aldri fungert på filmlerretet i Australia, for her er tennis mer enn bare tidsfordriv for rikmannskonene i Claremont og Applecross. Sport er stort i Australia og på helt andre områder enn vi er vant til fra Norge. Tennis, golf, rugby, cricket, svømming og footie (australsk fotball) er de stor idretten i dette varme landet. Vi bor bare et par hundre meter fra tennisbanene på bildet og vi kan kjenne pølselukt og heiarop fra Perth Oval der det lokale rugbylaget spiller kampene sine. Rugbylaget må riktignok dele stadionen sin med Perth Glory som er fotballaget i Perth, men de fleste australiere ser på fotball som sport for pyser og jenter. Ekte mannfolk spiller footie og rugby.

Vi kan ikke reglene i verken footie eller cricket, men kan i det minste i disse dager skryte av å ha tatt flest medaljer i vinter OL gjennom tidene, mens australia naturlig nok befinner seg på en beskjeden 24 plass. Du kan likevel holde på med vintersport også her i Perth. Kjæresten til Lauren, en venninne av oss fra Sør Afrika, spiller ishockey i en av de mange sportshallene som finnes her i regionen. Sportshaller og idrettarenaer har de vært utrolig flinke til å bygge her nede og de er tydelige tegn på at det satses på sport, idrett og friluftsliv i Perth. Ta for eksempel alle svømmeanleggene utendørs, grønne små firkantparker i bynære områder, picknikk bord og griller både langs strendene og i Kings Park og for ikke å glemme sykkelstiene som er perfekt plassert langs jernbanelinjen og hver eneste sjøkant og elvebredde. På mange måter så er det utendørslivet og det høye aktivitetsnivået som jeg synes skiller australierne mest fra det andre store migrasjonslandet USA. Her klarer de fleste å holde livvidden på et akseptablet nivå, selv om det er fastfood tilgjengelig til en rimelig pris på hvert eneste gatehjørne.

Klimaforholdene er nok en av de viktigste faktorene som gjør at nordmenn og australiere bedriver så forskjellige idretter, men det ser ut til at begge nasjonaliteter er glade i å gå tur. Dette er noe franske Jeanne stusset over da jeg spurter henne om hun ville være med å gå ut langs stranden i Cottesloe. Hun var ikke vant til å gå tur med venninner i Frankrike slik jeg går tur med venninnner i Norge, og hadde lenge undret seg over at Australierne også liker å gå bare for å gå. I Frankrike ville vi heller satt oss på en restaurant, eller så ville vi godt inn for virkelig å trene, forklarte Jeanne meg.

Det er lett å kritisere norske kommuner og myndigheter for ikke å satse på idrett som australierne gjør, og tenke at Norge kunne blitt et mye bedre sted å bo med litt australsk sportsånd. Måtte jeg likevel velge mellom australske idrettsanlegg og norske fjellturer hadde ikke valget vært vanskelig å ta. Det første jeg skal gjøre når jeg setter beina på norsk jord er å komme meg opp på Dalsnuten.

Tore Tang på fransk

I går gjorde våre franske venner Jeanne og Matt et iherdig forsøk på å synge Tore Tang, mens deres australsk husvert Paul spilte Tore Tangmelodien på gitaren. Skarre r og rogalandske dialektord som "adle" og "ikkje" var en stor ufordring for de franske tungene, men på refrenget kom de godt med og det gjomet Tore Tang over hele hagen tilslutt. Det var godt å se at det var en stor ufordring for franskmennene å synge på norsk for dette semesteret har jeg bestemt meg for å lære fransk og kommer nok til å trenge litt hjelp av dem til å få til den franse uttalen. Da kan de minnes hvor vanskelig det var for dem å synge Tore Tang og være litt ekstra tålmodige med meg.

Tore Tang ein gammal mann,
heile byen kjenne han.
Han som leve av gammalt brød og vann.
Kor han komme fra, vet bare han
Tore Tang!

Avskjedsmiddag

I kveld var siste kvelden av Ellen og Jens sitt Australiaopphold, og vi hadde en nydelig avskjedsmiddag på Indiana teahouse i Cottesloe med utsikt over stranden. Fortreffelig mat og vin smakte ekstra godt i dag siden vi vet det er lenge til neste gang vi har mulighet til å kose oss så godt igjen. Vi har hatt det veldig kjekt mens vi har hatt besøk og dagene har flydd avgårde. I morgen tidlig kjører vi Ellen og Jens til flyplassen og gråter nok en skvett i avskjed. De skal mellomlande i Thailand i to netter før de reiser videre hjem den lange veien til Norge. God tur og takk for trivelig selskap.

Larver til frokost

Vi har fått gjester av den ekle typen som aldri vil gå hjem og som tar seg til rette på et så uhøfflig vis at det er grusomt sjenerende. Møll og larver har klart å etablere en stor koloni blant melposer, ris og pasta i kjøkkenskapet. Det som virkelig fikk meg til å bli fysisk dårlig var da en grønn larve tittet opp fra havregrynet som jeg hver morgen lager havregrynsgrøt av. En mager trøst er at hvis jeg har spist larver til frokost vil de heldigvis være kokte. Jeg avstod fra havregrøten i dag morges forståelige årsaker. Vi hadde en stor møll og larveutdrivelse aksjon i går kveld og kastet flere bæreposer med møllspiste matvarer. Deretter sprayet Hans skapet med gift for å drepe alle de nye eggene som ligger i krokene. Hans har fått god trening i innkjøp av innsektsgift og utsletting av både kakelakker, edderkopper, maur og møll i de månedene vi har vært her og bør snart kalles en ekspert på området. I morgen skal vi rett ut til Ikea og kjøpe glass og oppbevaringsbokser til tørrmaten, og forhåpentligvis har vi klart å forgifte alle gjestene våre og drept dem alle sammen.

Who is the skipper?

På veien inn til hvert eneste vineri i Margaret River møter du et skilt med spørsmålet "Who is the skipper?". Det er en viktig påminnelse til alle billister om å ikke prøvesmake for mye. Hans og jeg har byttet på hvem som har kjørt de ulike dagene og har vært flinke med å ikke smake for mye, men det er mange minnesmerker og kors langs landeveiene i regionen som vitner om at ikke alle klarer å takke nei tidlig nok. Derfor er det godt å vite at vineriene har fokus på problemet, og at reklamer som den over får fram budskapet på en glimrende måte.

Vår største edderkoppfangst

I sommerhuset vi leide i Margaret River fant vi den største edderkoppen vi noen gang har sett der vi har bodd i Australia. Edderkoppen av typen Huntsmann er stor, men heldigvis ikke dødelig giftig, sier vår ekspert på edderkopper og annet kryp i Australia, Hans Lycke. Hans var kjapp til å finne insektsdrepende spray da vi fikk øye på den gedigne edderkoppen på veggen, som ikke var den første edderkoppen vi hadde sett huset den kvelden. Da huntsmannen hadde endt sitt liv, nesten druknet i giftig spray på gulvet ble den plassert i fryseren for nærmere undersøkelser dagen etter. Den natten sov jeg dårlig fordi jeg var redd edderkoppene skulle komme på besøk i senga, og på et tidspunkt våknet jeg og så en edderkopp på lampen til Hans. Jeg vekket så Hans og kommanderte han til å skru på lampen for å ta edderkoppen. Edderkoppen eksisterte selvsagt bare i min egen halvsøvnetilstand, men det er jo ikke rart at jeg begynner å se edderkopper som ikke fins etter å ha sett en huntsmann på denne størrelsen.

Hvorfor er det kaldere i sør enn nord?

I Margaret River var det en norsk sommer som møtte oss. Vi måtte kle på oss genser og jakke om kvelden og jeg var glad for at ullsokkene var med i kofferten. Ellen var likevel tøff og kastet seg ut i i sjøen, men vi andre pyste ut på land. Vi har undret oss mye over hvorfor det er kaldere sør for Perth enn nord for statshovedstaden, for det stemmer jo dårlig med våre erfaringer fra det kalde Norge. Vi fikk en god forklaring på fenomenet av vår venninne Ann da vi kom hjem. Vi lever nå på andre siden av ekvator og derfor vil klimaforholdene virke motsatt av hva vi er vant med hjemme. Jo lenger sør vi kommer i Australia jo nærmere Sørpolen kommer vi og jo kaldere blir det. Ifølge Wikipedia skal Sørpolen ha et av de kaldeste klimaene på jorda og mye lavere temperatur enn på Nordpolen, så da er det ikke så rart likevel at dette også motsatt "down under".

I sitt rette element

Margaret River er et drømmested for mat, vin og strandelskere som Ellen og Jens. Vi bodde på stedet Prevelly Park ute på kysten sør for Margaret River sentrum i stort og deilig sommerhus de første to dagene og senere i en litt mindre leilighet. Det var bare en kort spasertur til stranden og vannet var glassklart og omgivelsene nydelige. Rekorden på antallet vinerier vi rakk innom i løpet av en dag var sju og Hans gjorde det største kuppet av oss alle med å kjøpe en vin som alle i etter tid berømmer som en meget meget god rødvin for 40 kroner flasken i en kasse med 12 flasker.