Sandvolleyturneringen er i gang

I dag møtte vi så tidlig som før ni om morgenen på stranda og gikk hjem så seint som fem om ettermiddagen. Vi har spilt to kamper hver som desverre alle endte med tap, men vi hadde det kjekt og er med godt mot før morgendagen. Været er strålende og endelig opplever vi den varmen og sommeren som Australia er kjent for. Heldigvis funker solkremen godt så ingen neser er røde ennå.

Vi har tatt masse bilder, men fordi det er svært dyrt å laste opp bilder på internett ser vi oss nødt til å vente med å legge ut bilder til vi kommer hjem til Perth. Ja det høres rart ut for folk i Norge som er vant til godt internett med høy hastighet, her er det sånn at du må betale for det du laster opp og ikke en fast pris for en tidsperiode.

Leiligheten Hans søkte seg fran til på nettet er over alle forventninger. For seks netter betaler vi 2000 kroner for å bo i en skikkelig fin og stor leilighet med utsikt over sjøen og byen i øverste etasje med alt av utstyr vi kan tenke oss. Det betyr ingen oppvask for her er det oppvaskmaskin!

Gold Coast here we come

Klokka ti på fire søndag morgen australsk tid kommer vår venn Lofty for å kjøre oss til flyplassen og den velfortjente ferien/unigamesturneringen på Gold Coast. Den siste uka har vi strevd gjennom blod, svette, tårer og spy ( føles det vært hvertfall som) for å blir ferdig med flere oppgaveinnleveringer på universitetet. Nå er endelig oppgavene levert og vi er rede til å reise. Jeg er kjent for å ta med meg mat når jeg skal ut å reise, men jeg vil nødig utfordre skjebnen her i Australia. Her kan du nemlig få bot bare for å ta med deg et eple fra en delstat til en annen. Uansett gleder vi oss til å se østkysten av Australia og nyte god været som også så smått begynner å komme til Perth. Vi har pakt med oss solkrem med faktor 30+ for her tar sola hardt. Det meste av tiden på Gold Coast kommer vi til å være på stranden hvor sandvolleyballturnering vi skal være med på holdes. Hans skal spille sammen med en som heter James Taylor, mens jeg skal spille på et mix sandvolleyballteam med 5 spillere. Laget mitt som består av to gutter og tre jenter har hatt en trening sammen og er klar for en sosial opplevelse på Gold Coast. Forhåpentligvis et minne for livet!

Punsjkonspirasjonen mot norske jenter

På fredag var Hans og jeg på studentcruise med Perth International. Det endte med at vi gikk rett fra båten og hjem fordi jeg ikke følte meg bra. Det føltes som jeg var en del av en fransk kunstfilm der lyd og lys spilte psykedelisk sammen.

Vi hadde store forventninger til "studentcruiset". Jeg og min danske venninne Ann hadde sett for oss en pen stor båt og hadde for anledningen tatt på oss kjoler. Cruiset svarte desverre ikke til forventningen. Det var en båt med presening til tak over et lang bord. Vi hadde forventet å få en god middag fordi vi hadde betalt 50 dollar hver for å delta på turen med mat og drikke. Maten vi ble servert var pølse i brød og grillspyd, men arrangørene skal ha at det var nok av alkoholholdige drikkevarer på båten.

Båten var overfylt av internasjonale studenter som i majoriteten var skandinaviske jenter. Det viste seg etterhvert at skandinaviske jenter var noe av hensikten med å arrangere turen. En av guttene som kom bort og snakket med meg ganske ivirig, selv etter at jeg hadde presentert han for Hans røpte at det var Australiere som arrangerte hele opplegget for å sjekke opp norske jenter. Han fulgte opp dette med å spørre om ikke jeg ville gjort det samme dersom det kom en gjeng Australske gutter til Norge.

Hadde jeg fått denne informasjonen før jeg ble tilbudt punsjen til Perth internasjonal hadde jeg nok revurdert å takke ja til tilbudet. Etter kun et glass vin og en liten flaske øl gjorde et glass med punsj at jeg fikk følelsen av å være i en fransk kunstfilm der lyset er blålig og alle lyse punkter fløt sammen til en elv. Jeg vet ikke hva som var i punsjen og jeg spekulerer ennå på hva der var, men den gjorde sin virkning. Uansett er jeg sikker på at dette var en del av Perth international sin konspirasjon for å sjekke opp norske jenter. Som dere ser på bildet var jeg ganske utkjørt når jeg kommer hjem og var glad for at jeg hadde Hans med meg. Som min mor ville sagt " Det er godt dere har hverandre"

Australsk søndagsmiddag og norsk rømmegrøt

På søndag var vi invitert til vår første forektige australske søndagsmiddag hos en venninne Kelly Dyball. På menyen stod lambroast med rotgrønnsaker til. Søndagsmiddagen her minner mye om den norske, men i Australia foregår den så seint som etter 8.00 om kvelden.

Hvordan vi møtte Kelly er en vi ganske interessant historie som viser hvor gjestfrie mange australiere er. Da vi var i Praha i fjor sommer deltok vi på en gratis guidet tur i byen og på turen møtte vi mange australske backpakkere. Vi kom i snakk med Natalie og Anthony som skulle til Bergen og Danmark på utveksling fra Melbourne, og siden vi hadde tenkt å reise til Australia inviterte vi dem til å ha lunsj med oss etterpå. Vi har seinere holdt kontakt med paret over facebook, og det var de som satte oss i kontakt med Kelly. Kelly er også fra Melbourne, men har flyttet til Perth. Natalie og Anthony er altså så snille at de har lånt oss sin egen venn i Perth, etter kun en lunsj i Praha. På søndag var andre gang vi møtte Kelly og hennes eks-kjæreste Brett, skotten Michael som Kelly bor med og hennes venninne Heidi. Gjengen er en del av en livredningsklubb for surfere som hver sommer jobber frivillig på stranden i Cotteslow som "Baywatch" patrulje.

Australsk søndagsmiddag er godt, men lengselen etter norsk blir aldri større enn i utlandet. Jeg har aldri laget rømmegrøt fra annet enn pose i hele mitt og trodde nesten ikke det var mulig fordi jeg aldri har vært vitne til at noen har laget rømmegrøt fra bunnen. Det ble en store aha-opplevelse for meg for det er jo verken vanskelig eller tidkrevende, og smaken var selvsagt bedre enn posegrøten. Servert med rosiner, kanel og spekemat vil jeg skryte på meg at det var Perths beste rømmegrøt.

For de som ikke har laget rømmegrøt fra bunden av før anbefales det på det varmeste.

3 dl	lettrømme (Tine)
1 dl	hvetemel
2 dl	lettmelk
1 dl	kulturmelk, skummet
1 ts	salt
Tilbehør
2 ts	sukker
2 ts	kanel

1. Ha rømmen i en kjele og kok opp.
2. Sikt i hvetemelet, og rør godt.
3. Ha i lettmelk og skummet kulturmelk. La det småkoke i ca. 5 min. på svak varme under omrøring. Smak til med salt.
Server rømmegrøt med sukker, kanel og et glass sukkerfri rød saft. Smaker godt ved siden av spekemat og flatbrød.

Grønne lesbiske bestemor

En av mine medstudenter utfordrer virkelig vårt stereotypiske bilde av en bestemor. June som jeg tar faget Samfunn, stat og kultur i Asia sammen med skiller seg ut fra studentmassen på UWA ikke bare med å være en generasjon eldre enn gjennomsnittsstudenten. Den lille damen med kort klippet hår og vennlig smil står hver uke utenfor biblioteket og deler ut flygeblader for partiet De Grønne og er brennende engasjert i partipolitikk i tillegg til studiene.

June skal snart bli bestemor, men har fortalt at hun har litt ambivalente følelser for å bli bestemor. Hun har nemlig lyst å reise mer på loffen i Asia og hjelpe til i humanitære prosjekter for asiatiske barn, og dette passer ikke helt sammen med bestemor rollen som hun gjerne også vil være tilstede i.

June har en "girlfriend" som også er dypt engasjert i miljøvern og urettferdighet. På bursdagen min stod de to som vanlig på campus og demonstrerte for en god sak mens de delte ut muffins de selv hadde bakt. Jeg takket selvsagt ja til en muffins siden det var bursdagen min, men jeg fikk et lite sjokk da jeg tok muffinsen i munnen. Muffinsen som jeg trodde var søt av sukker viste seg å være full av chilli og ingefær.

Jeg er glad jeg har møtt June. Hun har virkelig tilført en ny dimensjon til bildet mitt av bestemødre.

Radioløs hverdag

Livet i Australia skiller seg dramatiske fra livet vårt i Norge når det kommer til radiolytting. I Norge var radio livet mitt og radioen durte flere timer til dagen i leiligheten vår i Dyre Vaasvei, men her er det bare på korte kjøreturer i bilen at vi hører radio. Til nå har den nye radiolyttingen vært til kommersielle kanaler med lite "forektigt" innhold. En trist tilstand som skyldes at det ikke er lett å vite hvilke frekvenser eller kanaler vil gi oss nyttig informasjon.

Tilstanden er den samme når det kommer til tv-titting. Jeg vet ikke hvilke kanaler vi har og jeg vet ikke når nyhetene sendes eller hvilke kanaler som sender annet innhold enn såpeserier og footie.

Dette har fått meg til å tenke på et av NRK sine store satsingsområder i Norge, nemlig å få flere ikke norske statsborgere til å bruke tilbudet deres. Nå identifiserer jeg meg mer med de utenlandske sin situasjon. Det er ikke så lett å få oversikten over mulighetene du har når du kommer til et nytt land. Et tips til både public service-kanaler i Norge og i Australia er å sende ut en informasjonsbrosjyre til nye landsborgere. Det hadde vært virkelig praktisk og nyttig å få tilsendt en informasjon om hvilket tilbud kanalene tilbyr både når det gjelder programmer, tidpunkt og frekvenser de sendes på.

Fram til dette budskapet når fram må jeg nok stå på selv for å bli en aktiv radiolytter i Australia.