Summers street 115 blir europeisk

Pågrunn av kultur og rengjøringskonflikter flytter vår australske venn ut av bokollektivet og inn til sin nye kjæreste. Vi har så langt lært utrolig mye av å bo sammen med flere mennesker i samme hus. En av dem er at skandiavere og australiere har forskjellig måter å kommunisere på. Jeg tror helt bestemt at vi er mindre direkte i vår måte å uttrykke frustrasjon på enn Australiere som bruker mer dramatiske ord for å si hva de føler. Dette har ført til at stemningen i huset har vært dårlig til tider, og vi tror det beste for å beholde vennskapene vi har er å ikke bo i samme hus lenger.

Vi blir likevel ikke færre i huset. På søndag flytter franske Lucile og kjæresten tyske Henning inn i huset. Lucile driver med sin ingeniørmaster oppgave på UWA, og har på kort tid blitt en god venn av alle oss som forblir i huset. Henning kom til Australia sist lørdag og er ferdig utdannet ingeniør. Han er også tennistrener og håper at han skal klare å dyrke denne lidenskapen mens han er i Australia. Det blir spennende hvordan den nye kombinsjonen av to nordmenn, en danske, en tysker og en fransk kvinne vil fungere de to siste månedene vi skal leie huset.

Søskenbarnvisitt

Denne uken har vi besøk av Anette og Lars Fredrik fra Mysen som har påskeferie fra skolen. Så langt har de to vært med på forelesning på universitetet, sandvolleyballtrening, volleyballtrening, vekttrening og i dag var de på surfekurs. Ingen tvil om at de to fortjener et stort påskeegg med godteri etter all denne treningen. Anette tenker på å studere i Australia, mens Lars Fredrik må nok studere i Norge siden han har lyst å studere juss. Nå har de hvertfall fått et innblikk i hvordan det er å bo her i Australia. Det er veldig trivelig å ha ungdommene på besøk selv om det ikke er før neste uke at universitetet tar en liten vårferie.

Skur veltet over bilen vår: Stormkaos i Perth

Dette bildet er tatt bare minutter før skuret på siden raste over bilen vår, da en skikkelig thunderstorm gjestet Perth i ettermiddag. Vi sprang ut i regnet, vinden og lynet og jeg holdt skuret oppe mens Hans kjørte bilen bort. Heldigvis ble det ingen bulk i bilen, men en ripe i lakken ble det nok. Likevel er vi nok heldige som ikke bor lenger ned mot Swan River for thunderstormen har rammet hardere nærmere sentrum av byen.

Trafikklysene sluttet å virke, skyskrapere har vært evakuert, det er oversvømmelse i gatene, vindusruter er knuste, seks skoler vil vært stengt i morgen pågrunn av skader og 70 000 mennesker er uten strøm.

Social volleyball som vi går på hver mandag er avlyst pågrunn av skader på universitetets sportssenter så det blir god tid til å være inne og lese i kveld. Kelly er værfast i Como som ligger i sør Perth, veien er stengt og det er stor oversvømmelse i kjærestens leilighet. Ann er på universitetet og er så sta at hun skal prøve å sykle hjem selv om vi gjerne vil hente henne. Håper hun tar til fornuft og la oss kjøre for det regner og lyner godt for øyeblikket.

Det er over 40 dager siden det er registrert regnvær i Perth så dette er nesten litt eksotisk, men selvsagt også veldig alvorlig.

Les mer om stormen her

//www.abc.net.au/news/stories/2010/03/22/2853076.htm
http://au.news.yahoo.com/thewest/a/-/mp/6962748/new-storm-warning-for-perth/

Her presses Hans av elitetrener

Tirsdag kl 6.30 hadde Hans en treningstime sammen Marty Suan som har trent Australias landslag i volleyball og trener både herre og damelag i sandvolleyball på toppnivå. Det var en hard trening der Hans ble svimmel og dårlig, men han gav alt og fulgte Suans treningsinstrukser så godt han kunne. Suan sier treningen Hans gjennomførte på tirsdag hadde en intensitet på 3 på en skala fra en til 10 og Hans er nødt til å beherske en 10 trening for å virkelig kunne bli god som sandvolleyballspiller. Dette skremmer ikke Hans som har som ambisjon å være i sin livs beste form når vi setter oss på flyet tilbake til Norge. Det blir tre harde måneder med trening av kondisjon, teknikk, vektløfting og sandvolleyballspilling som forhåpentligvis gir store resultater. Noe av det viktigste Marty lærte oss på tirsdag var at man aldri skal steike og banne til seg selv under en kamp eller en øvelse, heller fokuser på neste ball isteden for å henge deg opp i feil. (Videoen er filmet med Hans sin I-pod som jeg aldri hadde filmet med før så du kan bli litt sjøsyk av å se videoen)

J'aime que mes amis français

Mange norske studenter i Australia går i norskefellen, det vil si at de bare holder seg med nordmenn, men vi holder heller på å gå inn i den franske kulturen. Jeg har begynt på et intensivt kurs i fransk for nybegynner med ukentlige tester og tenker stort sett på fransk språk hver eneste dag. Noen av våre nærmeste venner Matt og Jeanne er franske og i sist uke ble vi presentert for deres nye samboere, et fransk par, og vi har også fått en ny venninne i Lucile som er kommet til UWA for å gjøre ferdig sin ingeniørutdannelse. Lucile brukte to timer, en utvidet lunchpause, i går på å hjelpe meg med fransk uttalen. Det ble nok en litt lengre arbeidsdag på den hjelpsomme læreren min en planlagt pågrunn av meg. Heldigvis gav privattimen kjempegode resultater på lyttetesten vi hadde i dag, så det får være en trøst. Vi blir også godt kjent med fransk matkultur gjennom Matt og Jeanne som har laget tradisjonell fransk middag til oss og selvsagt masse desserter. Franskmenn elsker søtt og ingen måltid er komplett uten en søt avslutning. Våre franske venner jobber med å importere og selge franske matprodukter i Australia og vi får stadig fransk dressing, olje, limonade og andre matvarer som visst nok bare er "vareprøver". Desverre kommer Matt og Jeanne til å reise fra Perth om en måneds tid, men jeg er sikker på at vi kommer til å besøke dem i Frankrike når vi alle er tilbake i Europa for den franske kulturen har vi virkelig fått smaken på.

Endelig jacuzziparty

Sist helg feiret vi at alt virker i Summers Street 115 med en stor jacuzzifest. Vi hadde bedt alle ta med seg en egen komponert tapasrett og hadde en stor buffet på kjøkkenbenken samt tre boller med Hans sin spesiallagede mojitos. Siden vi flyttet inn huset i november har ovn, tv-mottak, jacuzzi og toalett hatt sine "uvirksomme" perioder. Vi lurer alltid på hva som blir det neste til å gå i stykker og hvor lang tid det vil ta før eiendomsbyrået finner en reparatør til å se på problemet. Det tar nemlig sin tid i Australia å få tak i en håndtverker siden det er for få av dem. Vi har ofte vært hjemme hele arbeidsdager fordi håndtverkerne ikke vil si når på dagen de kommer, og flere ganger har de heller ikke dukket opp i det hele tatt. Heldigvis hadd hele huset et virksomt øyeblikk sist lørdag og gjestene våre koste seg både i og utenfor jacuzzien.

Kino i det fri

Denne uken var jeg for første gang på utendørskino med stjernehimmelen som kinotak. Jeanne, Ann og jeg hadde tatt med oss picknikkteppet og filmsnacks til Kings Park og fant oss en god plassering foran lerretet. Nesten hver kveld når mørket faller på i sommermånedene er det en film som vises i parken. Denne kvelden var det Nowhere boy, filmen som handler om John Lennon som ung gutt, som ble vist. Det var en god og varm film med mye bra musikk og gode rolleprestasjoner, samtidig som det å ligge under et pledd i frisk luft gjorde det til en litt annerledes og koseligere kino-opplevelse. Utendørskino og Nowhere boy er absolutt å anbefale. Skulle ønske vi kunne hatt utendørskino i Norge, men landet er nok litt for spennende og utforutsigbart på værfronten til at utendørskino hadde vært god butikk.