Innbrudd og politiaksjon

Hans og jeg skulle akkurat til å legge oss til å sove da vi så et skarpt lys under persiennene, men vi tenkte ikke mer over det før vi hørte tunge skritt, ukjente stemmer og bråk i gangen utenfor. Da jeg åpnet døra for å se hva som skjedde var det fire polititjenestemenn i huset i gule vester som kommanderte oss alle inn i stua. Ann, Henning og Lucille satt i stua og spilte gitar når politiet kom og var like forskrekket som oss. Naboer hadde varslet politiet om inntrengere på eiendommen vår og politiet gjennomsøkte huset og uteområdet for å finne ut om noen fortsatt var her. Da oppdaget vi at alle de fire syklene som stod på forsiden av huset var borte. Tyvene hadde også tatt med seg en blå glass flaske fra Anns vindu som stod åpent, men hadde ikke vært inne på rommet hennes for alle verdisakene var fortsatt på rommet. Politiet sa de skulle ta opp jakten videre på syklene våre og noterte ned beskrivelsene våre av syklene. Kort tid etter fikk vi telefon om at to av syklene var funnet igjen, og på beskrivelsene var det min og Hans sine sykler som var funnet. De andre i huset gikk ut for å lete etter de to siste syklene, men kom tomhente hjem. Vi fikk våre to sykler levert på døren og det eneste som var ødelagt var et dekk. Hele opplevelsen var litt av et sjokk, men det var positivt overraskende å se hvor fort politiet reagerte og hvor effektive de var. Vi er veldig glade for at vi ikke så innbruddstyvene, for vi vet jo ikke i hvilken tilstand de var i og hva planene deres var med å ta Anns glassvase i vinduet.

Vår nye hobby

De siste ukene har vi blitt smittet av bodyboardbasillen. Bodyboard er et brett som du ligger og surfer på bølgene med og det gir deg en ganske så god akefart inn mot land. Vi er ikke de eneste som synes det er kjekt å leke med denne typen brett, da vi var på stranden på lørdag var det fullt av både små barn og godt voksne folk som kastet seg på de de kraftigste bølgene. Hans og jeg har skaffet oss våtdrakter som gjør at vi kan holde på i flere timer i sjøen. Jeg har alltid vært redd for bølgene og fått panikk av å bli dratt under og kastet rundt under vann, men nå er jeg kvitt den store panikkangsten. Det er god trening i å springe etter bølgene, bli slått litt overende og kaste seg ned for å bli tatt med inn til land så om kvelden ligger vi utslitte og trøtte i senga og ser bølgene komme mot oss i søvne.

Se hvor hardt han jobber

Hans trener mye for tiden og her ser du litt av det arbeidet han legger ned for å bli en bedre sandvolleyballspiller.

Jentekveld

I går koste Hans seg hjemme i ensomheten med pizza og film, mens jeg hadde en trivelig jentekveld med Ann, Lucille og Jeanne. Det er lenge siden sist vi har hatt en jentekveld og i går ble det mat på billig asiatisk restaurant, for jenter som vil leve billig, og så gikk vi ut og danset etterpå. Jeanne er veldig glad i å danse og dette er også begynnelsen på slutten for hennes tid i Perth. Nå er det bare en uke igjen til Jeanne og Matt reiser til østkysten på biltur, og så skal de stoppe på Bali før de setter seg på flyet hjem til Frankrike. Det er veldig trist for oss at de reiser siden vi har det så kjekt sammen med dem, men We meet again....

Hvem lager best gnocci?

Torsdag hadde vi en intern kokkekamp i huset mellom Lucille og Henning som laget hver sin gnoccirett.

Konkurransen var et resultat av en større diskusjon om kampånd og vinnerinstinkt som vi hadde sist fredag. Det de ulike partene rundt bordet, det vil si alle i kollektivet, stredes om det er greit å psyke ut motstanderen med å si før en kamp at jeg er bedre enn deg og du kommer til å tape. Er dette bare proffesjonelt taktikkeri eller er det en privat fornærmelse og dårlig kampånd?

Vi er nok fortsatt ikke enige etter kokkekampen på torsdag, men det var en hyggelig kveld for oss andre i huset pluss Matt og Jeanne som også vurderte de to gnoccirettene ut fra smak, tekstur og presentasjon.

Gnocci er en type pasta laget av potet og Lucille gjorde et godt stykke arbeid med å lage gnoccideig av 2,4 kilo poteter, mens Henning kjøpte sine i butikken. Hjemmelaget er alltid best så Lucille fikk lønn for strevet og gode poengscore for sine Gnocci. Henning satset på et klassisk valg av tilbehør med fløtesaus, bacon og løk og hadde en fin presentasjon på sin tallerken. Lucille var modig og laget en saus av kokosmelk med gulrot, paprika og løk som var rik på smak og passe sterk. Det var sterke bidrag fra begge kandidater, men dommerne gav tilslutt Lucille en fem poengsseier over kjæresten, og en slik seier smaker alltid godt.

10 ting jeg savner fra Norge

Nå som jeg har sagt hva jeg kommer til å savne i Australia er det på tide med en liste over hva jeg skal gjøre når vi kommer hjem til Norge.

1. Gå til Dalsnuten, Vårlivarden og andre kjekke turdestinasjoner.

2. Besøke nieser, nevøer, annen familie og venner som jeg ikke har sett på et år.

3. Gå på venninnelørdagstur i Langgadå i Sandnes for å kjøpe te hos Ostrup og spise lunch på Charles & de.

4. Kjøpe en stor boks med sursild, tomatsild, ovnsbakt leverpostei, brunost, italiensk salat og spekemat til en stor norsk påleggsfest.

5. Lese norske aviser til frokost og se Nytt på nytt.

6. Spise Gullbrød, Smil og Kvikklunsj.

7. Sykle til Klepp.

8. Fylle opp teboksen min med skikkelig god te.

9. Drikke masse Farris og annet sprudlevann.

10. Gå på biblioteket i Sandnes.

Gode matprodukter i Australia

Det er mange ting jeg savner fra Norge i Australia, men det er også mange ting jeg vil savne fra Australia når vi kommer hjem til Norge, og selvsagt dreier om mat.

1. Lettyoughurt utvalget i Australia er veldig bra. Du kan kjøpe store bokser og i mange smaksvarianter sammenlignet med i norske butikk. Du kan også kjøpe lette dessertyoughurter med smak av stickydate pudding og ostekake.

2. Tunfisk på boks med forskjellig tilbehør. For eksempel spansk tunfisk med bønner, oliven og tomat. Perfekt til å ha i wraps eller brødskriver.

3. Wetabix også kalt "The aussie breakfast" kommer i mange varianter og er veldig hendige å ta med seg til universitetet sammen med youghurt.

4. Gresskar er billig og veldig godt å lage suppe av. Finnes i flere varianter og er tilgjengelig hele året.

6. Australsk cottage cheese er bedre enn den norske fordi den har en litt løsere konsistens.

5. Pølsene i dagligvarebutikken er ikke kokt på forhånd og smaker mye bedre enn de pølsene vi er vant til hjemme.

Hans vil savne andre ting enn meg, her er hans liste:

1. Den australske Tim Tam kjeksjokoladen med karamell slår alle kjekser hjemme.

2. Skikkelig god appelsinjuice.

Våre nye huskamerater

Sist søndag flyttet Lucille og Henning inn i kollektivet vårt, så nå er vi fem stykker som skal dele på et bad. Vi tror ikke de vil bli noe problem å vœre en ekstra person i huset så lenge alle er flinke til å ta hensyn til hverandre.

Lucille jobber hardt med researcharbeid og forskning i forbindelse med med sin mastergrad og Henning som akkurat er ferdig med sin ingeniørutdannelse har fått seg jobb som tennistrener. Det er veldig kjekt å ha fått et tysk ordensmenneske i hus. I går for eksempel vasket Henning vinduet inne på rommet deres og virkelig gjorde grundig rent så dette lover godt for at vaskelistene i huset vil bli fulgt i framtiden.

Her imponerer Larsen jentene

Lørdag kveld viste Lars Fredrik at han er en stor underholder og gitarist forran et stort fransk publikum. En av de franske jentene var tydelig betatt av det norske musikktalentet og fulgte ivrig med på hver eneste akkord. Det ble en stor gitarkonsert hos Matt og Jeanne etter en bedre middag, og Lars Fredrik var ikke den eneste som viste at han kunne spille gitar. Både Henning, Lucile og Matt viste også at de var dyktige gitarspillere. Det utviklet seg også til en sangkonkurranse mellom Frankrike og Norge, en liten Melodi Grand Prix. De norske bidragene var Postgirobyggets Idyll og Delillos Neste sommer og som i siste Eurosong konkurranse ble det en norsk seier, men franskmennene gjorde et godt forsøk når de bare kom i gang.

Møtte slekta i Perth

Her står Anette med Gillian som er tremenning til hennes far Bernt. Gillian og mannen Alan King bor en 20 minutters kjøretur nord for Perth, og vi spiste middag hos dem på langfredag. Vi fikk også møte Anettes firmenning Evan og hans energirike fireåring Josh. Gillian og Alan har kommet i kontakt med far til Anette via internett og er svært lidenskapelig opptatt av sine europeiske røtter. Norske arkiver og kirkebøker ligger digitalt på nettet, og har vært til stor hjelp for de to i letingen etter informasjon om Gillians norske bestefar og hans australiatur.
- Jeg føler ingen tilhørighet til den Australske grunnen i motsetning til dere nordmenn som vet at deres forfedre har bodd i Norge gjennom generasjoner, derfor er det viktig for meg å vite mer om mine forfedres historie fra før de kom til Australia, fortalte Gillian.
Det var et hyggelig møte med disse slektningene som aldri har vært i Norge, og som heller aldri har truffet Bernt, Anettes far. Nok en gang opplevde vi at en ukjent australsk familie åpner hjemmet sitt, og viser en utrolig stor tiltro til utlendinger som du sjelden finner i Norge.

Surferne fra Mysen

Å få surfe var det største ønske Anette og Lars Fredrik hadde for Australia turen og de fikk ønske sitt oppfylt. Onsdag var de på surfekurs på Scarborough Beach og begge klarte å stå oppå surfebrettene i bølgene.
- Det var vanskelig å reise seg og beregne når vi skulle komme oss opp på brettet og for å bli med bølgene, men frister å teste ut denne sporten mer hjemme i Norge, sier de to. Det er inspirerende å se hvor tøffe de to 17 åringene er og kanskje er det på tide at Hans og jeg kaster oss på et surfekurs vi også.