Fem nasjonersbursdag

Ruths 24 årsdagen ble feiret internasjonalt den 26 august, dagen før dagen. Da hadde vi invitert noen av de vi har blitt kjent mer her borte til å være med oss å spise på en italiensk restaurant i Leederville en forstad til Perth. Det er første gang jeg har hatt både svenske, danske, tyske og australske statsborgere i bursdagen min. Det ble en kjekk kveld og jeg fikk selvsagt sjokoladekake til dessert. Dette er en bursdag jeg definitivt kommer til å huske.

Ut i bushen

York er en liten by i bushen i Western Australia. Vi besøkte byen som har under fem tusen innbyggere og stort sett har klart å bevare bebyggelsen som den var på 1800 tallet sist helg.

Vi reiste til York i utgangspunktet for å se bushen. ¨Det fikk vi svært god tid til på turen fra Perth til York som tok rundt 90 minutter. Busktrær og sump mil etter mil for etterhvert svært fort forbi ettersom fartsgrensen på den australske landeveien var 110 kilometer i timen. Det er nesten litt skummelt med tanke på at det ikke var noe skille mellom de motgående kjøreretningene.

York viste seg å være et sted som virkelig har tatt "image" sitt om å være en gammel by på alvor. Husene var som tatt ut av 1800-talls nybygger koloni med unntak av asfalten, bilene og motorsykklene i gata. Motorsyklister i Western Australia har sin egen stampub i York og rader med motosykler var det første som møtte oss da vi svingte inn i "sentrum" av byen. Sentrum er byens hovedgate, og det tok Hans og meg ti minutter å gå gjennom gata for å se på byens severdigheter. For vår del var kanskje en fullt fungerende rød telefonkiosk som var den største attraksjonen, men byen har også et museum med noen av Australia eldste veteranbiler.

Vi avsluttet besøk i restauranten til byens hotell. Mens vi spiste god hjemmelaget mat spiltes julemusikk over høytaleanlegget og på på vei ut ble selvsagt avslørt som utenbys fra av hotellbetjeningen. Det var godt å få sett bushen, men har du vært en gang York er det ingen grunn til å reise tilbake.

Smiler du nok?

Med et smil så stort at det nesten blir kvalmende reklamerer en dame på Australsk tv for pillen selv hun trenger en gang i blant. "Mood", pillen som får deg i bedre humør kommer i separate pilleglass for menn og for kvinner. Helsekostpillen er lett tilgjengelig og finnes både i butikkhylla og på internett.

Mood 50 tabs Swisse UltiBoost

Swisse UltiBoost Mood can be effective in the management of mood swings, anxiety and irritability whilst maintaining some level of energy and alertness. Used as directed, Swisse Ultiboost Mood may deliver positive results relatively quickly. Swisse Ultiboost Mood is based on 25 years of research and contains scientifically validated ingredients, to relieve nervous tension and mild anxiety as well as provide temporary relief from mood swings. Symptomatic relief of nervous tension, anxiety and stress.

Får du ikke til å smile er det altså mulig å få hjelp. Som andre sykdommer kan smileløshet kureres med en pille.

Modelloppdrag

For billige fristelser, men luksus i kassen

Storhandel i Australia er langt mer avslappende enn i Norge. Hjemme har det alltid vært en kamp mellom meg og de effektive kassadamene som slår inn matvarene, om å få tømt båndet for pærer, juice og egg før neste kundes varer kommer og blander seg med mine. Her derimot er det kassadamene som selv legger ned i posene, mens jeg bare står fredelig og ser på. I tillegg møter alle butikkeksperditører deg med frasen "How are you?" og de gjør pakkingen i et særdeles bedagelig tempo. Ingen stresser unødvendig her.

Vi har gjort lørdagen til vår faste handledag i uka for å spare tid. Dagligvarebutikken vi handler i stenger klokka seks om kvelden hver ukedag med unntak av torsdager, og det er derfor en kamp mot klokka for å rekke butikken de dagene vi er på universitetet. En annen god grunn til å handle på lørdager er det store utvalget av fristelser til en svært billig penge. Det er vanskelig å styre forbi en lekker stor sjokoladekake til kun 4 dollar, det vil si 20 norske kroner. Det skulle ikke vært lov å selge deilige fristelser så billig. Du skulle tro at australierne vi møte i butikken var godt i hold, men overraskende nok er de fleste helt normale. Dette kan skyldes at nabolaget vårt Clarmont går for å være ganske sossete, og at de store australierne som lar seg friste av sjokoladekake rett og slett befinner seg i andre nabolag. 

Fotomodeller

I dag har Hans og jeg vært fotomodeller for University of Western Australia. Bildene skal brukes til å lokke andre studenter fra Europa og Asia til Perth. Vi ble spurt om å svare på en del spørsmål om hvordan det har vært å komme til UWA, og siden jeg vet hvor vanskelig det ofte er å finne folk som gidder å stille opp på sånt så jeg det nesten som en forpliktelse å være med. Fotografen som tok bildene av oss gjorde en veldig bra jobb og jeg gleder meg til å se resultatet. På fotoseansen møtte vi også Ralf fra Tyskland og Ann fra Danmark som vi kom veldig godt overens med. Snart vil alle fire være avbildet både UWAs hjemmeside, studiekatalog og flygeblader. Kjendiser på campus!

Søndagstur

Til "Unigames" på Goldcoast

Vi skal delta i Australias Unigames for University of Western Australia. Unigames er universitetetene i Australia sitt svar på de Olympiske Leker og arrangeres på østkysten av Australia ved Brisbane i slutten av september. Hans skal spille sandvolleyball med en ingengiørstudent som heter James og jeg skal spille på et mixvolleyball-lag.

Turen til Goldcoast hadde ikke vært mulig uten gode sponsorer fra Norge, Hommersåk samtidig som Hans har tatt på seg en kveldsjobb på mandagene. Han skal være med å arrangere Social-volleyball i regi av universitetet og dømme kampene som spilles der.

Vi gleder oss til å reise sammen med over 300 andre studenter fra Perth og satser på at det blir et minne for livet.

Ingen tomater, masse is og litt pasta

Jeg er syk og har vært det hele uka. Det jeg først trodde var en vanlig sår hals har utviklet seg til vond tunge. Det er smertefullt å spise nesten alt i det vanlige kostholdet mitt, og det tar dobbelt så lang tid å få i seg maten. Tomater, salat, knekkebrød, frukt og godt krydret mat er nå byttet ut med is, Pepsi Max og pasta. Heldigvis kan jeg spise havregrynsgrøt ennå.

På mandag skal jeg gå til lege hvis jeg ikke blir bedre i helgen. Mange av de andre studentene vi kjenner har også vært syke den siste tiden med influensa, og spesielt svineinfluensaen sprer seg fort i Perth. Jeg trøster meg med at vondt i tunga ikke er et svineinfluensa-symptom og gleder meg til jeg igjen kan nyte maten.

Kjempeprompen

I går besøkte Hans og jeg en thairestaurant på Stirling higway. Vi parkerte på baksiden av restauranten og gikk tvers gjennom restauranten for å komme fram til disken for å bestille takeaway. Restauranten var helt tom, men det så ut til å være et koselig spisested med hvite duker på bordene og rene, myke tøyservietter. Bak disken stode en mann med ryggen til oss og satte på plass vinflasker i en reol over seg. Vi ventet som høflig er på at mannen bak disken skulle bli ferdig og se oss vente. Da skjedde det vi aldri hadde forutsett at skulle skje. Servitøren fyrte av en skikkelig braker av en promp som fikk solo-oppmerksomhet i det tomme lokalet. Hans og jeg så på hverandre gjennom den lange og komiske lydoppvisningen, og gjorde vårt beste for å stenge inne både latter og forbauselse mens vi forble stille til mannen snudd seg mot oss. - Oh sorry, utstøtte han, mens han hoppet litt på stedet. Om det var prompen eller at han ikke hadde sett oss tidligere han beklaget er uvisst. Hans fikk bestilt nudlene sine som ble klare på mindre enn fem minutter og kom oss ut av restauranten. Nudlene smakte helt greit, men hadde nok smakt bedre uten kjempeprompen i bakhodet.

Kampdebut

I dag debuterte både Hans og jeg på volleyballbanen i kamp.

Hans var på trening med 1. divisjonslaget ECU Chequers Volleyball Club på tirsdag, og jeg var på trening med vårt universitet, UWA sitt 2. divisjonsdamelag, på torsdag. Jeg har aldri spilt på innendørs volleyball-lag før og det var i begynnelsen ganske forvirrende med rotasjonen på banen.

I dag måtte vi begge være på plass så tidlig som klokka 9.00 om morgenen for å spille kamp. Det kan være ganske tøft for studenter å møte opp 9.00 på en søndagsmorgen, og en av jentene på laget mitt klarte å komme 20 minutter for seint. Derfor vant motstanderlaget på walkover, men vi spilte likevel kamp for spillets del. Dette passet meg bra som ikke er helt fortrolig med min plass på banen og rotasjonen.

ECU Chequers Volleyball Club tapte 3-2 mot det laget som ligger på topp av tabellen serien. Hans var fornøyd med kampen med tanke på at han bare har hatt en innendørstrening.

Vi har begge møtte veldig kjekke folk gjennom volleyballen. Jentene på UWAlaget er flinke til å rope og dirigere meg rundt på banen på en grei måte, og det virker som et åpent og inkluderende miljø.