Aussiene , aboriginerne og alkoholen

I går da jeg gikk fra bussen og gjennom det lille bydelssentrumet Clairmont satt det en aboriginer med en gitar og sang utenfor en av de dyre klesbutikkene i handlegata. Mannen smilte til meg og så sunn og frisk ut og jeg lurte på om jeg neste gang jeg gikk gjennom handlestrøket skulle ha med meg penger å gi mannen. I dag gikk jeg samme rute fra bussen, men møtte ikke mannen med gitaren igjen. Isteden møtte jeg en større gruppe av aboriginer kvinner og menn som var høylytte og tydelig påvirket av alkohol. En kvinne lå i inngangspartiet til en butikk med en pose alkoholvarer i hånda og hadde nesten sovnet.

Bildet jeg får av Aboriginere i møte med dem har vært like forskjellige som meningene Australierne har om dem. Denne uka har vi diskuert Aborigineres situasjon i et av fagene mine på universitet og min professor Abigail Bray mener at Australia behandler aboriginere på verst tenkelige måte. Australia har visstnok blitt kåret til det meste rasitiske landet blant de industrialierte nasjonene av FN pågrunn av sin behandling av urbefolkningen. Mange aboriginere må blant annet kjempe hardt for å beholde barna sine fordi de ikke oppdrar dem etter "hvite prinsipper".

I går diskuterte jeg også aboriginerne med våre australske venner Kelly og Brett. De ser svært negativt på aboriginerne og mener at de ikke vil ha hjelp og at de genetisk sett ikke tåler alkohol så godt som andre folk. De mener grunnen til at barn av aboriginere blir tatt fra mødrene sine i tidlig alder er fordi de er alkoholskadet allerede før de blir født. Om dette stemmer eller ikke vet jeg ikke noe om, men det er tydelig at selv om Australia ble kåret til verdens nest beste land å bo i etter Norge, lever aboriginerne et liv med langt dårligere livskvalitet enn de fleste australiere.

Problemene deres er også svært annerledes enn for andre som bor i Australia. Blant annet har aboriginer kvinner måttet kjempe for å si nei til seksuelt misbruk, men australske feminister sa ja til seksuell frigjøring. Disse kvinnene måtte kjempe for retten til å få så mange barn de ville og mot sterilisering, mens australske kvinner kjempet for fri abort samtidig som aboriginer kvinnene har bedre arbeidsmuligheter og lønn enn mennene sine. De passer derfor ikke inn i kampen om lik lønn for likt arbeid mellom kjønnene.

Kritikken fra Brett og Kelly reflekterer antagelig det dominant synet på urbefolkningen blant australiere. Mye av kritikken mot dem er sikkert berettighet, men at den Australske staten har gjort alt den kan for å hjelpe aboriginerne ut av situasjonen de er kommet i tviler jeg på. Jeg tror ikke på argumentet til Brett om at Aborginere skal være dårligere disponert for alkohol enn andre folkegrupper, men staten gjør det heller ikke lettere for en gruppe som er sterkt preget av alkoholmisbruk ved å ha så liberale alkohollover som de har her. Vin og øl koster ingenting sammelignet med Norske priser og tilgjeneligheten er konstant. Du skulle trodd at den nærmeste naboen til blokka der vi bor er en dagligvareforetning, men nei vår nærmest nabo er en liquerstore. Faktisk må jeg passere to liquerstores før jeg når vår nærmeste dagligvarebutikk. Slik australierne ser det er det bare uskyldig morro som foregår når australierne drikker på puben, mens det er seriøse problemer pågang når aboriginerne drikker i synlige områder som på gata og i parkene. Statistikk og tv-program om rusmisbruk i Australia viser at det ikke bare er aboriginerne som sliter med alkoholproblemer og er tydelige bevis på at Norge sin alkoholpolitikk er noe å sette pris på uansett hvor upopulært det er å hevde nettopp det.