Som Donald Duck og Jesus

I går hadde jeg min første smertefulle tryning på sykkel i Perth da jeg syklet inn i en oransje veivesen markør og videre veltet inn i et stålgjerde ved siden av sykkelstien langs Swan River. Da jeg lå med oppskrapte hender, knær og albuer med sykkelen over meg var det vanskelig å si at jeg følte meg helt okay til veiarbeiderne på andre siden av gjerdet. Jeg kom meg på beine og tenkte at jeg sikkert klarte å komme meg til universitetet uten noen større plasting, men det da jeg fikk tilbudet for andre gang om litt rensing og plastring av skubbete hender takket jeg ja, selv om jeg var flau av Donald Duckhandlingen min. Likevel var det artig å se at veivesenet i Australia bruker førstehjelps utstyr fra norske Lærdal og dette måtte jeg selvsagt påpeke til den snille veivesenmannen som hjalp meg. Nå ser jeg bare ut som Jesus, men føler meg fortsatt som Donald Duck. Hans har lagt ned sykkelforbud for en stund, men jeg vil gjerne ha enda noen sykkelturer i Perth før jeg drar. Desverre må jeg sette min kjære venn til salgs i morgen for det begynner å haste å få den solgt. Uansett lover jeg alle bekymrede foreldre at jeg skal komme like hel hjem. Jeg bruker hjelm og skal holde tankene festet til sykkelen og ikke la de flyte så langt at jeg ender utenfor Perths sykkelstier igjen.