Hans og jeg skulle akkurat til å legge oss til å sove da vi så et skarpt lys under persiennene, men vi tenkte ikke mer over det før vi hørte tunge skritt, ukjente stemmer og bråk i gangen utenfor. Da jeg åpnet døra for å se hva som skjedde var det fire polititjenestemenn i huset i gule vester som kommanderte oss alle inn i stua. Ann, Henning og Lucille satt i stua og spilte gitar når politiet kom og var like forskrekket som oss. Naboer hadde varslet politiet om inntrengere på eiendommen vår og politiet gjennomsøkte huset og uteområdet for å finne ut om noen fortsatt var her. Da oppdaget vi at alle de fire syklene som stod på forsiden av huset var borte. Tyvene hadde også tatt med seg en blå glass flaske fra Anns vindu som stod åpent, men hadde ikke vært inne på rommet hennes for alle verdisakene var fortsatt på rommet. Politiet sa de skulle ta opp jakten videre på syklene våre og noterte ned beskrivelsene våre av syklene. Kort tid etter fikk vi telefon om at to av syklene var funnet igjen, og på beskrivelsene var det min og Hans sine sykler som var funnet. De andre i huset gikk ut for å lete etter de to siste syklene, men kom tomhente hjem. Vi fikk våre to sykler levert på døren og det eneste som var ødelagt var et dekk. Hele opplevelsen var litt av et sjokk, men det var positivt overraskende å se hvor fort politiet reagerte og hvor effektive de var. Vi er veldig glade for at vi ikke så innbruddstyvene, for vi vet jo ikke i hvilken tilstand de var i og hva planene deres var med å ta Anns glassvase i vinduet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar