Radioløs hverdag

Livet i Australia skiller seg dramatiske fra livet vårt i Norge når det kommer til radiolytting. I Norge var radio livet mitt og radioen durte flere timer til dagen i leiligheten vår i Dyre Vaasvei, men her er det bare på korte kjøreturer i bilen at vi hører radio. Til nå har den nye radiolyttingen vært til kommersielle kanaler med lite "forektigt" innhold. En trist tilstand som skyldes at det ikke er lett å vite hvilke frekvenser eller kanaler vil gi oss nyttig informasjon.

Tilstanden er den samme når det kommer til tv-titting. Jeg vet ikke hvilke kanaler vi har og jeg vet ikke når nyhetene sendes eller hvilke kanaler som sender annet innhold enn såpeserier og footie.

Dette har fått meg til å tenke på et av NRK sine store satsingsområder i Norge, nemlig å få flere ikke norske statsborgere til å bruke tilbudet deres. Nå identifiserer jeg meg mer med de utenlandske sin situasjon. Det er ikke så lett å få oversikten over mulighetene du har når du kommer til et nytt land. Et tips til både public service-kanaler i Norge og i Australia er å sende ut en informasjonsbrosjyre til nye landsborgere. Det hadde vært virkelig praktisk og nyttig å få tilsendt en informasjon om hvilket tilbud kanalene tilbyr både når det gjelder programmer, tidpunkt og frekvenser de sendes på.

Fram til dette budskapet når fram må jeg nok stå på selv for å bli en aktiv radiolytter i Australia.