Fifteen og en mystisk telefon

Hans har alltid hatt lyst å besøke tv-kokken Jamie Olivers restaurant Fifteen i Melbourne og vi fikk bord på den berømte restauranten søndag kveld. Fiftheen er et konsept der folk som har hatt en dårlig start i livet får sjansen til å jobbe og lære seg å bli gode kokker og servitører.
Vi hadde på forhånd sagt til Anthony og Natalie at dette var finalen på vårt besøk og at vi gjerne ville spandere denne middagen på dem som takk for alt de hadde gjort for oss. Da vi hadde satt oss ned og begynt å kikke på menyen kom en av kelnerne bort til Anthony og sa at det var en telefon til han. Å få en telefon direkte til restauranten du spiser på i dag er like mystisk som når noen ringer deg klokka 3 på natten og du lurer selvsagt på om det har skjedd noe galt. Da Anthony kom tilbake til bordet viste det seg at det ikke hadde vært noen telefon til han, men heller gode nyheter. Faren hans hadde ringt til restauranten tidligere på dagen og betalt 300 dollar av regningen vår i forskudd. Det ble en nydelig middag og mye god vin.

Melbourne

Melborune er en fantastisk by der severdighetene, spisestedene og opplevelsene står i kø. Det var vanskelig å velge i denne storbyen som kan sammelignes litt med Barcelona som vi er så glade i. Vi hadde nok ikke kommet oss rundt på så mange steder og opplevd så mye som vi gjorde hvis det ikke hadde vært for Natalie og Anthony som var så gjestfrie å åpne hjemmet sitt for oss. I en hel uke bodde vi huset deres etter kun å ha møtt dem til lunsj i Praha. Paret har den åpne australske holdningen som vi har møtt hos så mange andre her nede og får oss til å lure på hvorfor vi nordmenn er så skeptiske til fremmede.

Nat og AB tok oss med trikketur, piknikk Melbournes frodige parker, Victoria marked, opp i byggningen Rialto Tower som er den høyeste på den sørlige halvkule, Chinatown, og til små barer og kafeer som er for små og usynlige til å bli oppdaget av turister. Vi utforsket også for oss selv Melbourne Cricket Ground og det australske sportmuseet, det gamle fengselet i Melbourne og var med på River Cruise på Yarra River.

Varm og vindfull sandvolleyballturnering

Den siste helgen i november spilte vi begge sandvolleyballturnering på Scarborough beach her i Perth. Jeg og en av mine lagvenninner fra innendørsvolleyball spilte alle våre kamper på lørdagen mens det var så varmt at det var vanskelig å være i sanden uten sokker. I de to første kampene spilte vi dårlig og alvorlig, men plutselig snudde lykken og nervøsiteten slik at vi endte opp med å spille semifinale i gruppa vår.

Hans og hans partner Greg hadde desverre ikke et like godt utgangspunkt som oss, verken værmessig eller skademessig før deres kamper på søndagen. Det blåste så mye at det var vanskelig å forutse hvilken retning ballen ville ta, og Greg hadde en skadet fot som gjorde at laget måtte trekke seg tidlig fra turneringen.

På det nederste bildet ser dere laget med antageligvis den største aldersforskjellen i turneringen. Far og sønn som var likt kledd, men ikke like mange kilo på magen, gjorde en bra jobb mens hele familien heiet fra sidelinja.

Australsk søndagstur

Vi flytter her i fra

Vi fikk huset vi har søkt om å få leie i East Perth. En god nyhet som vi ikke hadde forventet å få, og vi hadde allerede laget en avtale for å se på et annet hus. Faktisk hørtes leiefirmadamen så sur ut da hun ringte og sa at søknaden vår var godkjent, at jeg måtte spørre om dette betydde at vi hadde fått huset eller ikke. Nå må vi bare få vasket ut av leiligheten slik den blir klar for det australske paret som skal flytte inn i her om en uke.

Ellevill jubel

I dag fikk vi den gode nyheten om at Ove Røsler går fra trenerjobben i Viking. Nyheten kom på sms fra Kjetil, broren til Hans, da vi var på vei hjem fra visning på en leilighet. Det ble ellevill jubel i bilen, tre ganger tre hurra og nyheten reddet dagen. Det har vært regntungt, vindfullt og grått, men nå skinner endelig sola. Vi venter fortsatt på svar på søknaden vår om å leie det fine huset i East Perth, men har forsonet oss med at det antageligvis ikke blir oss siden det er flere som har sendt inn søknader. Det blir nok noen flere boligvisninger denne uka, men vi regner med at vi løpet av kort tid skal få ett nytt sted å bo. Uansett gav nyheten om Owe Røsler oss en grunn til å smile og feire!

En potensiell ny hobby?

I går gikk vi kveldstur langs den fantastisk stranden i Cottesloe og så på alle de skumle, spennende vindhobbyene folk i Perth har. Sufere, Kaitere, modellflyflyving og ikke minst paragliding. Hans fikk lyst å prøve både kaiting og paragliding, men det er definitivt ikke noe for meg.