Svimå

I dag besvimte jeg for andre gang på universitetets legekontor. Sist gang skjedde besvimelsen da jeg fikk tre reisevaksiner på en gang, men i dag besvimte jeg av en helt annen grunn. Legen tok pulsen min og fant ut at jeg har en unaturlig lav puls på kun 44 slag per minutt. Hun mener at jeg bør sjekke om jeg har en hormonsykdom som gir meg underskudd på et hormon som regulerer energibruken i kroppen, og fortalte meg om bivirkninger og konsekvenser av denne sykdommen. Dette var nok til at jeg følte meg dårlig, men det ville jeg selvsagt ikke fortelle legen, og holdt ut mens hun forkarte. Da hun skulle følge meg ut døra falt jeg sammen på gulvet og legen sprang etter en sykesøster og sammen bar de meg til en seng. I samme rommet satt Hans og fikk sin den siste hepatittvaksinen vi var på legekontoret for å få i utgangspunktet. Legen ble tydeligvis enda mer bekymret for tilstanden min av besvimelsen og satte en haug ledninger til brystet mitt for å sjekke hjerterytmen som viste seg å være i orden. Jeg får sjekke ut nærmere om det feiler meg noe når jeg er hjemme igjen, men besvimelsen var nok bare et resultat av at jeg blir veldig fort dårlig av bare å tenke på sykdom, blod og skader. Det er et flaut kunststykke å ha besvimt 2 av 3 ganger jeg har vært på legekontoret på universitetet, og håper at jeg slipper å oppleve det igjen.