I morgen går flyet til Bali fra Perth og vi gleder oss. Ingen av oss har vœrt i Asia før så dette kommer til å bli en ny opplevelse. Vi har tatt vaksinene mot både hepatitt A og B og i dag skal vi ta ut litt amerikanske dollar som vi trenger for å få kjøpt visum inn i landet. Vi skal betale rundt en 150 kroner for visumet som varer i 30 dager. Vi har ingen planer om å forlenge oppholdet utover de to ukene på Bali, spesielt ikke etter at vår danske romvenninne Ann fortalte at noen av hennes venner nesten hadde endt opp i fengsel for å vœre lenger på Bali enn de 30 dagene visummet deres varte. En bestikkelse på noen tusen danske kroner gjorde at de likevel fikk reise ut av landet.
Vi har også lest om skikk og bruk på Bali. Du skal aldri vinke med hånden til folk slik vi er vant med i Vesten, det er visst nok en stor fornœrmelse. Gi og ta i mot høyre hånd, pågrunn av hva den andre hånden normalt brukes til i Indonesia. Ikke stå med hendene plantet i hoftene og albuene vendt utover. Det vil bli tolket som du er sint eller agressiv. Dette kan bli et problem for meg som ofte setter hendene i hoftene når jeg er sliten.
Vi skal til et lite sted på Balis østkyst Ahmed og kan ikke vente oss å ha mobilforbindelse eller internetttilgang. Det vil altså bli en virkelig ferie borte fra det vi er mest avhengige av og bruker mest tid på.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ha en god tur og en fantastisk opplevelse !
SvarSlettTusen takk for australske godterier som vi fikk. Tim Tam gikk ned på høykant hos jentene :)
SvarSlettFlott bok til Silia som hun fikk i bursdagsgave :)
Ahmed, der har jeg vært! Vi var helt ferske på Bali da vi reiste dit, og betalte overpris på bemoen (minibussen). Bodde på et utrolig flott hotell (Ahmed cafe) til 35 kroner natta, og ble kjent med to gutter som jobba der, som het Madhe og Kaleb. Husker de så godt, fordi de fortalte at på Bali er det helt vanlig å file ned tennene slik at alle er like lange... Måtte lete frem reisedagboka fra turen. Her kommer et lite utdrag fra Ahmed: "7. 2. 2003. Ble to netter i Ahmed, møtte to lokale som tok oss med på tur oppi åsen over landsbyen i går. Var som å komme 200 år attende i tid. Ingen vei opp, små åkre, unger som henta ved +++. Ble gitar og trommer på stranda på kvelden, og guttene sang alle sangene slik ordene høres ut, de kunne ikke så veldig bra engelsk. Vi har gått litt rundt, og det virker ikke som om folk i dette landet har anna å gjøre enn å henge rundt og si hallo."
SvarSlettForresten, må tipse dere om det mest nyttige indonesiske ordet vi lærte oss: "Jalan jalan" Uttales omtrent som engelsk. Det betyr "vi går" .
Takk, takk for gode råd og opplevelsene fra Amed. Kjekt å høre hvordan andre har opplevd den lille fiskelandsbyen. Det er jo godt mulig at det har forandret seg litt siden du var der.
SvarSlett