VISUMFLAUSE

Turen til Australia gikk via Frankfurt og Singapore og det var så vidt vi kom ut av Europa i det hele tatt. Jeg hadde for lenge siden skaffet meg en egen perm til å ha alle de viktige Australiapapirene og hadde ikke en gang tatt meg bryet med å sjekke at alle papirene lå klare i permen på avreise dagen. Jeg hadde jo orden og kontroll! Hans sine papirer derimot hadde jeg bekymret meg for en del. Likevel var det mine visumpapirer som var sporløst borte da vi stod forran skranken til Singrapore Airlines i Franfurt kun en halv time før flyet skulle lette og boardingen var godt i gang.

Hans ble lett funnet elektronisk i systemet, men jeg var ikke å finne elektronisk og jeg måtte fram med papirene. Etterhvert som vi lette oss gjennom plastikkmappe etter plastikkmappe ble ansiktet mitt rødere og rødere, prikkingen i tinningen intens, hendene begynte og skjelve og alle mine nøye organiserte papirer var blitt et eneste stort rot. Etterhvert måtte jeg bare erkjenne at papirene ikke var der. Jeg hadde virkelig glemt å printe ut visumpapirene og i tillegg vært dum nok til ikke å sjekke at alt var i orden på avvreise dagen. Betydde dette av vi ikke fikk blitt med flyet og forlenget reisetiden ytterligere en 24 timer?

Etter 20 minutter spurte resepsjonisten som også så ut til å like situasjonen dårlig om det kunne være etternavnet han hadde søkt etter som kunne være feil, og da han prøvde med Espedal Lycke isteden for Lycke fant han meg endelig på datamaskinen. Vi fikk går ombord i flyet til Singapore og selv om jeg var svært rød i kinnene fortsatt en halv time etterpå var det en stor lettelse å få komme ombord.